Ikke godta høyere boliglånsrente

Av oppføringene på Finansportalen ser det ut som om svært mange forbrukere betaler rundt tre prosent og mer i boliglånsrente.  Disse bør ikke godta økte priser, men flytte boliglånet hvis de mottar varsel om renteoppgang etter dagens rentemøte i Norges Bank.

Av: Finansportalen

20. september 2018

Selv om Norges Bank skulle sette renten opp i dag, vil bankene, uten å øke boliglånsrentene, tjene like godt som etter at de satte prisene opp høsten 2016. De største bankene satte opp boliglånsrentene høsten 2016. Siden da har bankenes innlånskostnader vært lavere enn man antok at de ville bli, og deler av bransjen har hatt en langvarig rentefest på husholdningenes bekostning.

Økt fortjeneste

Grunnen bankene oppga for å sette opp prisene til forbrukerne høsten 2016, var at de forventet at deres egne innlånskostnader ville øke. Dette skjedde ikke. Bankenes innlånskostnader steg ikke som varslet. De sank, og viste seg å bli lavere gjennom 2017 enn de var høsten 2016.

I tabellen nederst ser du prisene på de største bankenes vanligste lån før og etter renteøkningen høsten 2016, og en beregnet fortjenestemargin, beregnet ut fra månedsgjennomsnittet av tre-måneders NIBOR-rente (nominell ). Som du ser av tabellen, var den viktigste effekten av renteøkningen at bankes fortjeneste økte.

I dag betaler fremdeles de fleste forbrukere de samme boliglånsrentene som i november 2016. Tre-måneders NIBOR-rente var rundt 1,1 prosent i slutten av 2016, og ligger på omtrent samme nivå i dag (1,04 pst i august), etter å ha vært betydelig lavere gjennom 2017.

Betaler du i dag 3 kroner i rente for hver hundrelapp du låner, tyder våre tall på at cirka én krone (i august) går til å dekke bankens kostnader ved å låne inn pengene.  Resten – godt over to kroner per hundrelapp – går til bankenes fortjeneste og drift, og utbytte til aksjonærene.

Trenger bankene høy fortjeneste for å møte myndighetenes krav?

Høsten 2016 oppsto også en annen situasjon, som medvirket til at prisene til boliglånskundene ble holdt oppe i 2017: I desember besluttet  Finansdepartementet at bankene skulle avsette mer kapital i reserver enn før-  såkalt «motsyklisk kapitalbuffer». Det motsykliske kapitalbufferkravet ble økt til til 2 prosent fra 31. desember 2017 – fra tidligere 1,5 prosent. I juni i år skriver Finanstilsynet at bankene tilfredsstiller de økte kravene til kapital, inkludert buffere, med noe margin. Bankene kan altså ikke si at de trenger høyere marginer enn vanlig for å bygge opp en større buffer.

Får bankene økte kostnader hvis Norges Bank beslutter å øke renten?

Forventningen sentralbanken har skapt om økt rente fra førstkommende rentemøte, er allerede innbakt i bankenes innlånskostnader i dag (NIBOR-renten). Hvis sentralbanken beslutter hva aktørene forventer (som ser ut til å være at styringsrenten øker med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent) vil det trolig få liten innvirkning på bankenes kostnader.

Oppsummert er bankenes fortjenestemarginer i august i år representative for marginene fremover, forutsatt dagens boliglånspriser og styringsrenten som forventes fra september. I tabellen viser vi at fortjenestemarginen for alle de største bankenes standard boliglån er høyere i august i år enn de var høsten 2016.

Dette betyr at bankene kan ha god fortjeneste på disse lånene uten å sette opp prisene til forbrukerne, selv om styringsrenten skulle settes opp.

De vanligste boliglånene  (de største bankenes standard boliglån)