Indeksfond eller aktive fond – hva er best?
Forbrukerrådet har analysert betydningen av gebyrforskjellene mellom aktive aksjefond og indeksfond, samt for kombinasjonsfond og fondsprofiler. Det årlige forvaltningsgebyret har stor betydning for avkastningen du sitter igjen med i fond.
Et gebyr på 1,8 prosent reduserer i utgangspunktet fondsformuen med drøyt 18 prosent over 10 år. Så hva er best av indeksfond eller aktive aksjefond? Forbrukerrådet har gjennomført en omfattende analyse av aksjefond (Del 1) som langt på vei gir deg svaret. I tillegg har vi utført en fordypning basert på overnevnte analyse (Del 2).
Aksjefond og indeksfond kan kjøpes separat eller i en «pakke» sammen med obligasjonsfond i et kombinasjonsfond . Et typisk kombinasjonsfond består 50 % obligasjonsfond og 50 % indeksfond eller aksjefond. Et kombinasjonsfond med indeksfond er betydelig billigere enn et kombinasjonsfond med vanlige aksjefond (aktive aksjefond).
Billige og dyre aksjefond
Indeksfond. Er lavpris-aksjefond. De årlige gebyrene er i gjennomsnitt 0,25 prosent, som tilsvarer 3.200 kroner for et sparebeløp på 100.000 kroner som står i et fond i 10 år. Indeksfond følger automatisk børsindeksens utvikling. Avkastningen fra indeksfond er derfor lik børsens avkastning minus (de svært lave) gebyrene, hverken mer eller mindre.
Aktivt aksjefond. De årlige gebyrene er betydelig høyere enn for indeksfond. I gjennomsnitt 1,4 prosent, som tilsvarer 18.500 kroner for et sparebeløp på 100.000 kroner som står i et fond i 10 år. De aktive aksjefondene forvaltes av et team av forvaltere. De forsøker å gi bedre avkastning enn børsindeksen og tar seg betalt for det gjennom høyere gebyrer. Men klarer de å slå børsen?
Billige og dyre kombinasjonsfond
Kombinasjonsfond er fond med middels risiko. Fondene kombinerer aksjefond og obligasjonsfond / pengemarkedsfond. Fondene markedsføres med ulike navn og utgjør ofte bankenes anbefalte fondspakker. Også slike fond varierer veldig i pris, der de aller billigste er indeks-kombinasjonsfond. Innenfor pensjonsprodukter som IPS, pensjonskapitalbevis og fripolise med investeringsvalg har bankene satt sammen egne kombinasjonsfond som heter fondsprofiler / spareprofiler / pensjonsprofiler (oversikt over fondene).
Dyrt kombinasjonsfond ikke bedre enn billig
Forbrukerrådet har utarbeidet en omfattende analyse av kombinasjonsfond og fondsprofiler basert på avkastning for perioden 1998-2019. Resultatene viser at det ikke er sammenheng mellom kvalitet og pris. Velg det billigste kombinasjonsfondet eller fondsprofilen, er konklusjonen.
Analyse av kombinasjonsfond – gebyrer og avkastning.
Dyrt aksjefond er sjelden bedre enn billig
Et gjennomsnittlig prisspenn mellom 3.200 og 18.500 kroner for tilgang til samme aksjemarkedet er mye. Hverken bankene eller forvalterne viser til forskning som kan understøtte at det sannsynligvis lønner seg å velge aktive aksjefond. Forbrukerrådet har analysert fire fondskategorier for å finne ut hva som lønner seg. Undersøkelsen viser at indeksfondene har gitt beste avkastning i tre av fire kategorier over de siste 20 år. For de fleste fondskategorier kan du spare mye penger ved å velge fond basert på laveste pris.
Indeksfondene har gitt bedre avkastning enn de aktive aksjefondene for:
- Globale aksjefond
- Europeiske aksjefond
- Nordiske aksjefond
De aktive aksjefondene har gitt bedre avkastning enn indeksfondene for:
- Norske aksjefond (Oslo børs)
De overstående resultatene er basert på gjennomsnittet for fondsklassen. Det betyr at enkelte aksjefond gjør det svakere eller bedre enn gjennomsnittet. Et naturlig spørsmål er derfor: Hva så med fondene som skiller seg ut med bedre avkastning enn indeksfondene – de såkalt vinnerfondene – som topper avkastningshistorikken? Analysen viser at det er ingen eller svak sammenheng mellom historisk prestasjon til et enkeltfond og den fremtidige prestasjonen.
Det er i all hovedsak tilfeldigheter som sender et fond til topps på listen over aksjefond med best avkastningshistorikk. Dette betyr at man bør være ytterst varsom med å bruke oversikter som viser historisk avkastning som beslutningsgrunnlag ved valg av aksjefond for fremtiden. Den historiske avkastningen gir rett og slett ingen god pekepinn på hva som vil skje fremover. Det eneste man vet sikkert om fremtiden knyttet til aksjefond, er hvilke gebyrer som gjelder for forvaltning.
Forbrukerrådets analyse viser også til forskning som konkluderer med at globale aksjefond har lavere risiko enn smale fond. Et fond som begrenser seg til bare ett land, som norske fond, er såkalt smale fond. Også bankene er enige i dette resonnementet, viser rapporten. Sagt på en annen måte: Globale fond har om lag samme forventede avkastning som et norsk fond, men til lavere risiko. Forbrukerrådets undersøkelse i «Analyse av aksjefond del 1» viste at både bankene og akademia er samstemte i at et globalt fond bør utgjøre grunnfjellet i aksjefondssparingen.
På bakgrunn av undersøkelsen bør 50-100 prosent av aksjefondsinvesteringen bestå av globale indeksfond. De øvrige 0-50 prosentene bør stå i norske aktive aksjefond, eventuelt norske indeksfond. (Enkelte kritiserer imidlertid globale fond for å ha litt for mye risiko konsentrert i USAs aksjemarked. Dersom du vektlegger dette, er et nærliggende alternativ å “tynne ut” de globale aksjefondene med indeksfond rettet mot Europa.)
Analyse av aksjefond, del 1:
Forbrukerrådets analyse av aksjefond – velge aktive aksjefond eller indeksfond?
Analyse av aksjefond, del 2:
Analyse av aksjefond – flaks eller dyktighet?
Til sammen er 157 aksjefond undersøkt, med totalt 2084 observasjoner av årlig avkastning. Måleperioden er siste 20 kalenderår, fra og med 1998 til 2017. Grunnlagsdata er hentet fra Morningstar Direct, og er bearbeidet og analysert av Forbrukerrådet. Rapporten tester også resultatene opp mot all tilgjengelig relevant forskning på området.
Tilbake til oversikten over aksjefond
Sjekkliste for aksjesparekonto
Les mer og se video om hvordan forvaltningsgebyrer spiser av din pensjon