Sikker lønnsom sparing
Et kjempegodt sparealternativ ligger rett foran nesen på de fleste. I dag setter vi fokus på de garantert lønnsomme avdragene.
Mandag 21. februar 2011
Sist oppdatert tirsdag 25. juli 2018
Er du på jakt etter steder å plassere sparepengene, gir våre prislister deg god oversikt over en rekke produkter fra banker og verdipapirfond. Spareformen som vil være mest lønnsom for mange finner du imidlertid ikke i noen av våre lister, nemlig nedbetaling av gjeld.
I dag gir vi derfor dette sparealternativet spesiell oppmerksomhet.
Gevinsten av mindre gjeld
Du kan godt betrakte husholdningen din som en bedrift, som til enhver tid har en balanse. På den ene siden av balansen setter du verdien av alle eiendelene dine. På den andre siden setter du verdien av gjelden og egenkapitalen din. Egenkapitalen din er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden.
Eksempel på balanse Ola og Kari Nordmann | |||||
Eiendeler (aktiva) | Verdi (kroner) | Gjeld og egenkapital(passiva) | Verdi (kroner) | ||
Kontanter | 4.000 | Kredittkortgjeld |
4.000 |
||
Bankinnskudd | 100.000 | Boliglån |
1.000.000 |
||
Innbo | 800.000 | ||||
Bolig |
1.500.000 |
Egenkapital |
1.400.000 |
||
Sum eiendeler |
2.404.000 |
Sum egenkapital |
2.404.000 |
Bruker du inntekten du ønsker å spare til å redusere andelen gjeld og øke egenkapitalen i balansen din, blir husholdningen din mer solid, altså bedre i stand til å håndtere sin egen risiko (for eksempel risikoen ved en renteoppgang).
For alle som frykter konsekvenser av økt rente, er avdrag helt klart den beste plasseringen. Men også for mange som ikke frykter konsekvenser av økt rente er avdrag en god spareform.
Hvis du nedbetaler lån med 20.000 kroner, har du 20.000 kroner mindre å betale gjeldsrenter av. Disse ikke-betalte rentene kan du se på som en gevinst eller avkastning. Og at avkastningen blir positiv og ikke negativ er helt sikkert når man sparer i avdrag. Avdrag er rett og slett en spareform med garantert positiv avkastning ! – noe man kan si om svært få andre alternativer.
Avhengig av hva slags lån du har, kan det være svært mye å hente på avdrag sammenlignet med de andre plasseringene som markedet tilbyr.
Har du løpende kredittkortgjeld, gir et avdrag på den en klekkelig to-sifret avkastning, .
Ifølge Finansportalens kredittkortoversikt, er 25 prosent per år en vanlig pris på kredittkortgjeld. Tar vi hensyn til rentefradraget i selvangivelsen – 23 prosent fra 2018 – blir renten ca 19 prosent etter skatt.
Med andre ord – bruker du sparepengene til å betale ned kredittkortgjeld til 25 prosent årlig rente, gir sparingen din en avkastning på 19 prosent etter skatt. Det er få aksjefond som ville gitt deg den samme avkastningen, og du slipper aksjemarkedets risiko.
Avdrag på boliglånet
Renten på et vanlig norsk boliglån i dag (juli 2018) er rundt 2,5 prosent før skatt. Etter skatt gir dette 1,9 prosent rente.
Avkastningen på å betale ned på et vanlig boliglån er altså 1,9 prosent etter skatt. Betydelig mindre enn ved kredittkortlån, men likevel en gevinst.
Men bør jeg ikke ha gjeld for å slippe formuesskatt?
Er du i posisjon for formuesskatt (har en nettoformue på 1,48 mill eller mer, jf skattesatsene for 2018 ), blir avkastningen av å betale gjeld redusert med omtrent et prosentpoeng i forhold til eksemplene ovenfor. Dette skyldes at formuesskatten din utgjør 0,85 prosent av nettoformuen din.
Med eksemplene ovenfor, blir avkastningen etter skatt av å betale avdrag:
- på forbrukslån: 19 – 0,85 prosent = 18,15 prosent
- på boliglån: 1,9 – 0,85 prosent= 1,05 prosent
når avdraget gjør at du må betale formuesskatt av beløpet.
Som du ser, gjør formuesskatten at avkastningen av sparingen i avdrag blir lavere, men den er fremdeles positiv. Det er med andre ord ikke lønnsomt for deg å la være å betale ned gjeld, hvis målet med å ha gjelden bare er å unngå formuesskatt.
Gevinster av investering i eiendeler (aktiva)
Hvis du i det hele tatt har gjeld, må alle alternativer til å nedbetale gjeld minst gi en avkastning som er like høy som lånerentene du i dag betjener.
Les om avkastningen av flere investeringer på www.finansportalen.no/plassere-penger/
Denne artikkelen ble første gang publisert Mandag 9. august 2010