Sjekkliste – unngå svindel av investeringer

Har du fått tilbud fra et ukjent selskap om enestående investeringsprosjekt – gjerne i aksjer, kryptovaluta, fond eller eiendom? Risikoen er stor for at dette er svindel. Her er tegnene på at du bør takke nei.

Hvis du har en følelse av du har mottatt et useriøst investeringsråd – på telefon eller annen måte – bør du aller først sjekke om du finner selskapet blant Finanstilsynets markedsadvarsler. Finner du det der, bør du selvfølgelig holde deg langt unna.

Men om du ikke finner selskapet på Finanstilsynets liste, kan det likevel hende at du er utsatt for et lureri eller rådgivning som er i gråsonen til lureri, uansett er det snakk om elendige investeringer. Finanstilsynets liste er dessverre ikke alltid oppdatert med alle nye svindlere som er i omløp. Det har vært flere episoder med svindel fra selskaper som ikke var på listen.

Har du sjekket markedsadvarslene, ikke funnet selskapet, men har likevel en følelse av at det kan være ugler i mosen, bør du gå igjennom vår sjekkliste. Kan du svare ja på ett eller flere punkter, bør du takke bestemt nei til selgeren, og heller plassere sparepengene i noe du finner i våre fondslister.

Det er også en ulempe om selskapet ikke kan klages inn til Finansklagenemnda. Det er gratis å klage til nemnda, og dersom selskapet nekter å etterkomme et positivt utfall for kunden, er selskapet pliktet til å dekke dine advokatutgifter om du tar saken for retten. Liste over selskapene som kan klages inn.

Styr unna dersom «ja» på minst ett av disse punktene:

• Investeringen er svært vanskelig å forstå Jo mer komplisert og ugjennomsiktig en investering er, jo større er muligheten til å skjule høye gebyrer. Denne muligheten utnyttes, viser Forbrukerrådets mangeårige arbeid med investeringsprodukter. Også investeringens risiko kan skjules i et komplisert produkt.
• Dokumentasjonen er uklar I tvilsomme prosjekter er gjerne mulighetene for avkastning tydelig presentert, mens risikoen er nedtonet. Det kan også skjule seg ulemper som innlåsingseffekter (det er vanskelig å selge seg ut). Det kan også være vrient å forstå om investeringen er et aksjekjøp, et innlån eller innskudd.
• Du forespeiles høy avkastning til lav risiko Høy avkastning til lav risiko er en gjenganger blant de useriøse. Høy avkastning til lav risiko er ikke mulig. I så fall er det feilprising i finansmarkedet, noe som fanges raskt opp av de profesjonelle investorene. Småsparere er de siste som får slik kunnskap.
• Løftene som gis muntlig er enda bedre enn i det skriftlige materialet Under samtale viser kanskje selgeren stor vilje til å «oppklare» det du måtte ha av kritiske spørsmål, ved å tone risikoen ned og prate avkastningsmulighetene opp, i forhold til hva som står i det skriftlige prospektet. Dette skyldes at det er mer krevende for tilsynsmyndighetene å kontrollere informasjon som gis muntlig, enn det skriftlige materialet.
• Du blir anbefalt et aksjeselskap som ikke er notert på en børs (unoterte aksjer) All informasjon om og omsetning av børsnoterte aksjer er underlagt strenge regler. Aksjeselskaper som ikke er notert på børs, som omsettes i det såkalte gråmarkedet, er utenfor denne reguleringen. I gråmarkedet er gjerne informasjonen skjevt fordelt mellom de uprofesjonelle og de som har kunnskap om selskapet. Husk at selgeren antagelig er en profesjonell investor som vet noe som du ikke får vite. Det er flere eksempler på at profesjonelle investorer har kvittet seg med nær verdiløse aksjer ved å selge dem til grov overpris til småsparere. Er produktet utenfor børsen, risikerer du dessuten at det ikke finnes et marked hvor du kan selge deg ut. Du risikerer da å bli innelåst eller måtte selge til svært lav pris.
• Driver uten konsesjon. Selskap som yter investeringsrådgivning er pålagt å ha konsesjon fra Finanstilsynet. Enkelte gir likevel blaffen i konsesjon. Sjekk om selskapet har konsesjon.
  
• Du inviteres til å møte rådgiveren på cafe e.l. Noen svindlere har ingen kontorlokaler.

Flere tegn på useriøs aktør:

Opplever du flere av disse, bør du styre unna:

• Fristende annonser på sosiale medier.
• Er ikke medlem i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, AFR.  Tilsluttede bedrifter følger et felles regelverk, inkludert krav til kompetanse.
• Næringseiendom. Svært ofte benytter svindlerne eiendom – og da som regel forretningsbygg med leietakere. Metoden er enkel. De kjøper eiendommen og selger den videre til kunden med et stort prispåslag uten å opplyse om det. Dermed er det reelle kjøpsgebyret gjerne omkring 100 % av eiendommens markedsverdi uten at det opplyses kunden. Det synlige gebyret som legges på toppen av investeringen fremstår dermed som akseptabelt. Det jukses med tall for å fremstille investeringen som attraktiv. Enkelte av leietagerne i bygget er gjerne kjente selskaper, som trekker frem med navn og logo i produktinformasjonen for vekke tillit.

• Selgeren kontakter deg per telefon, post eller e-post uten ditt initiativ. Dette sier Finanstilsynet: «Erfaringer fra både Norge og andre land tyder på at mange av foretakene som uoppfordret gir investeringstilbud, ikke har de nødvendige tillatelsene. Disse investeringstilbudene har som regel også vist seg å være rene svindelforsøk.»

• Selgeren presenterer en tilsynelatende genial forretningsidé som «ingen» har tenkt på før. Hvorfor ønsker de å hente penger til denne geniale ideen fra meg – en vanlig forbruker?, bør du spørre deg selv. Å innhente småbeløp fra mange forbrukere er den klart dyreste måten for et selskap å skaffe penger på. Det er mer effektivt å henvende seg til noen få profesjonelle investorer som kan tilføre selskapet store beløp i et jafs. Dessverre er årsaken gjerne at de profesjonelle har kunnskap nok til å avsløre ideen som lite attraktiv. Forbrukere uten kunnskap om investeringen er svindlernes eneste mulige kunder. Forbrukerne må dessverre anse seg selv som sistemann i køen av gullkantede investeringer.

• En overbevisende historie om hvorfor en aksjeinvestering er gullkantet. «India er verdens hurtigvoksende land med 1,3 milliard innbyggere. Nær 1 milliard av befolkningen løftes ut av fattigdom de neste årene. Bil er det første man kjøper seg, særlig el-bil på grunn av myndighetskrav rettet mot den kraftige lokale forurensningen. Derfor vil el-bilaksjer stige kraftig fremover.» Det er enkelt å koke sammen en troverdig historie. Men du må ikke glemme at: 1) Den gode historien er for lengst kjent i aksjemarkedet og derfor priset inn i aksjekursene. 2) Ethvert aksjekjøp har en motpart – som regel en profesjonell investor – som har en like troverdig historie, men med motsatt fortegn! Hva er motpartens historie? Hvorfor vil den proffe selge denne aksjen?

• Påstår mange kunder har tjent stort på deres råd. En gjenganger er påstanden om at mange kunder har tjent stort på selgernes «rådgivning». Den er umulig å etterprøve for kunden. Flotte grafer kan alle lage ved å plukke ut akkurat den investeringen som har steget mest i verdi. De maler altså blinken etter at man har skutt. Høy historisk avkastning i en aksje brukes ofte som lokkemiddel. Men høy avkastning kan like gjerne bety at aksjen er dyr og ikke bør kjøpes.

• Påstår de har en helt spesiell ekspertise. Svindlere bruker gjerne påstander om at de for eksempel besitter matematiske formler og kraftig programvare som blinker ut gode investeringer.
• Bruker ordet «Garanti» sammen med løfte om høy avkastning. Bruk av ordet «Garanti» trenger ikke å innebære lav seriøsitet, men vil som regel dreie seg om produkter med lav avkastning. Ordet har stor positiv effekt ved kjøp. Derfor misbrukes gjerne slike ord av de useriøse, ofte sammen med løfte om god avkastning.
• Sier det er viktig at du tar en rask beslutning. Å stresse kunden for å hindre tid til kritisk ettertanke, er et eldgammelt salgstriks.

• Påstår de skal rydde opp i din økonomi. Dette var et velkjent argument fra de useriøse aktørene som herjet på 2000-tallet. I ettertid klinger påstanden ironisk. Finansrådgiverne fikk kundene til å kvitte seg med sine gode fondsprodukter, gjerne med lave kostnader, og erstattet dem med produkter som utløste høye gebyrinntekter.

• Påstår dette er den moderne måten å investere på, tradisjonelle fond er gammeldags. Det er fortsatt bare tre måter å oppnå avkastning på, de samme som har eksistert i 100 år: 1) Innskudd i bank garantert av et sikringsfond. 2) Andel i bedriftens egenkapital med rett til din andel av overskuddet: Aksjer (i fond). 3) Låne bort pengene til en fastsatt rente. Enten låne bort pengene til staten (statsobligasjoner i fond) eller låne bort til en bedrift (næringsobligasjoner i fond).

• Ukjent selskap – fancy selskapsnavn. Låner troverdighet fra kjente selskap. Et kjent navn er riktignok ingen garanti mot å bli lurt (husk på storbankenes råsalg av de utskjelte strukturerte spareproduktene), men et firma med kjent navn har i det minste en viss egeninteresse i å opprettholde sitt navn og rykte. For å oppveie noe av ulempen med et ukjent navn, låner gjerne useriøse selskap troverdighet fra renommerte selskap gjennom å vise til påståtte relasjoner med dem.

Øvrige salgstriks useriøse finansrådgiverne benytter

De snylter på kjente merkenavn. Ofte selger de andeler i forretningsbygg som videreselges til overpris. Den elendige investeringen «låner» troverdigheten av leietagere med kjente selskapsnavn. For eksempel: «Coop og NAV er leietager i forretningsgården». Men leietakerne forholder seg ikke til prisingen av forretningsgården. Som leietagerne har de like lite innvirkning på eierskapet og prisingen av eiendommen som en leietager av en leilighet i et borettslag.

I første møte small-talker finansrådgiveren og stiller noen private spørsmål. Svarene noteres rett etter møtet («er fotballtrener for barn», «skal på fisketur til Valdres til helgen», etc). Rådgiveren leser notatene før neste møte og spør gjerne om «ble det noe fisk i helgen på Valdres-turen da?» Et velkjent psykologisk triks i bransjen som skaper lojalitet og følelse av å bli sett / tatt vare på. Notatene brukes også som en myk innledning i oppfølgende eposter.

Økokrims informasjon om investeringsbedrageri