Tryggere økonomi

Hva er trygg? For en husholdning kan svaret være: At økonomien er sunn nok til å tåle svingninger i inntekter og utgifter over tid. Å tenke på husholdningen som en bedrift, sette opp en balanse og ikke alltid høre på banken, er en god start.

Av: Finansportalen

Onsdag 14. november 2012

Målt med økonomiske målestokker, kan kriteriene for sunnhet i en husholdningsøkonomi se slik ut:

* har en levelig forskjell mellom faste inntekter og faste utgifter

* har egenkapital som sikrer rimelige kapitalkostnader og en viss selvassuranse

* har forsikringer som er innrettet mot hendelser med store økonomiske konsekvenser

En husholdningsøkonomi med disse egenskapene vil tåle svingningene i livet og økonomien som det er rimelig å forvente. Folketrygden og helsevesenet vårt sørger for at vi ikke trenger å forsikre oss mot konsekvensene av de aller verst tenkelige hendelsene i livet. Men den daglige tryggheten må vi ordne selv.

Hjemmebedrift

La oss tenke oss at husholdningen din er en bedrift, som selger arbeidskraft. Bedriften din har et driftsregnskap og en balanse.

I det løpende driftsregnskapet føres husholdningens inntekter, som lønninger og barnetrygd. Til fradrag kommer faste kostnader, som renter og forsikringer, samt variable kostnader, som strøm, mat, ferier og mye mer.

Er utgiftene mindre enn inntektene, har du et overskudd som kan spares for å øke egenkapitalen i din bedrifts balanse og dermed trygge framtiden.

Balansert trygghet

 En balanse er et verktøy som bedrifter bruker for å få oversikt over sin finansielle styrke. Verktøyet er anvendelig også for en husholdning, og kan se ut som i eksemplet nedenfor.

Den venstre kolonnen viser husholdningens eiendeler. Høyre kolonne viser hvordan de er finansiert. Egenkapitalen din er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden.

Å betale ned gjeld er den sikreste måten en husholdning kan øke egenkapitalen sin. For hver krone gjeld som fjernes fra balansen, reduseres både de løpende renteutgiftene og muligheten for økte utgifter ved en renteoppgang. Har man godt med egenkapital, kan man selv erstatte ting som blir ødelagt eller tapt, og være såkalt «selvassurandør». Dermed spares utgifter til småforsikringer.

Med reduserte rente- og forsikringsutgifter økes overskuddet, slik at enda mer gjeld kan betales. Med andre ord er nedbetaling av gjeld en slags mirakelmedisin for deg som ønsker en tryggere økonomi.

For en husholdning uten gjeld, er situasjonen en helt annen, og de viktige vurderingene vil være hvilke investeringer som skal gjøres: for eksempel bolig, bankinnskudd, eller aksjefond. Disse alternativene er investeringer, eller aktiva, som føres i venstrekolonnen i balansen.

Smartere enn banken

Få er uenige i at nedbetaling av gjeld er viktig for en sikrere økonomi. Likevel nevner bankene sjelden avdrag på gjeld når de markedsfører sine investeringsprodukter. Dette til tross for at nedbetaling av gjeld ofte er den mest lønnsomme investeringen for en vanlig husholdning.

Har du kredittkortgjeld, gir et avdrag en klekkelig tosifret avkastning. Har du et boliglån til 3 – 4 prosent rente, er avkastningen av å nedbetale gjeld 3 – 4 prosent. Dette er svært god avkastning sammenlignet med andre plasseringer, og den er helt garantert positiv – det er ingen nedside!

Så hvorfor forteller ikke bankene om dette på sine «sparesider»? På de største bankenes nettsider om sparing, glimrer omtalen av avdrag med sitt fravær. I stedet bruker bankene spalteplass på å markedsføre «spareprodukter» som fond eller månedlige innskudd.

Som bankkunde bør du vurdere denne informasjonen kritisk. Det er nemlig slik at hvis du betaler ned gjeld, tjener banken mindre. Dersom du derimot opprettholder gjelden din, og kjøper deres «spareprodukter», tjener banken penger både på gjelden din og på investeringen de har solgt deg.

GODE RÅD FOR EN SUNN ØKONOMI:

1. Sett opp en balanse for husholdningen din. Finn ut hva egenkapitalen (nettoformuen) din er, og hvor solid du er.

2. Betal ekstra ned på lån i stedet for å sette penger i bank med lavere innskuddsrente enn lånerenten, eller fond.

3. Betal ned de dyreste lånene først, for eksempel kortgjeld. Studielånet kan du godt beholde.

4. Ikke ta opp lån bare for å slippe formuesskatt. Formuesskatten er på 1,1 prosent av formue over 750.000 kroner (2012), og blir uansett billigere enn lånerenter.

5. Prioriter å være godt forsikret mot de største økonomiske tapene du kan oppleve, og dropp småforsikringer. Disse bør du prioritere:

5.1 Tap av inntekt ved sykdom og/eller uførhet: Folk med over middels inntekt bør vurdere å tegne uføreforsikring eller liknende. Sjekk først hva du har fra arbeidsgiver og hva fagforeningen tilbyr om du er organisert.

5.2 Tap av bolig (bygningen) og innbo – Bygningen og innboet representerer verdier på millionbeløp. Disse må du forsikre.

5.3 Skader på bil – Ansvarsforsikring er lovpålagt. Delkasko eller kasko må du vurdere selv

5.4 Reiseforsikring med dekning for medisinsk behandling på reise utenfor EØS – Utgiftene kan bli høye, og en reiseforsikring kan være verdt det.

6. Bruk Finansportalen.no for å finne beste og billigste bank- og forsikringstjenester